REC – Endelig en spansk skrekkfilm som skremmer

Den spanske kino er ikke så kjent for kvaliteten på filmene deres, mye mindre kjent er de spanske skrekkfilmene. Vi kan vise til filmer som Los Otros, eller El Orfanato, gode filmer, ja, men ikke skumle. Derimot har vi REC, som er akkurat det motsatte: en ganske dårlig men skummel film, og det er det som gjør den så bra.

Plottet er enkelt: reporteren og kameramannen av et tv-program skal til en brannstasjon for å vise hvordan en vanlig natt kan være for en brannmann på vakt. Snart får de et varsel fra politiet: ei gammel dame som har seg inne hjemme. Der møter de naboene samlet og forvirret, de sier at de hørte skrik. Forvirring blir til sjokk når helsemyndighetene plutselig setter bygningen i karantene, så ingen kan komme seg ut: et smittsomt virus, som ligner rabies, synes å ha brutt der inne…

Vi har et typisk plott til zombiefilmer her, som for eksempel i 28 Days Later. Det spesielle med denne filmen er hvordan den ble filmet: med et enkelt kamera, som en (falsk) dokumentar. Dette vil gi seeren følelsen av å se alt som skjer, og å være hovedpersonen midt oppi det hele – ikke noe originalt heller, vi kan vise til The Blair Witch Project, men forskjellen er at kamerakvalitet er fra dette tiåret, så effekten er forskjellig og mye bedre. Det finnes ikke bakgrunnsmusikk, som gjør at alt blir enda skumlere og mer realistisk.

Angående realismen i filmen, kan man også understreke at kun et fåtall av skuespillerne er kjente (det skulle ikke vært veldig realistisk om det var Antonio Banderas eller Penelope Cruz på skjermen). Det eneste som dessverre ikke er realistisk er prestasjonen av hovedpersonen, som overreagerer mye. Om vi tar en titt på små realistiske detaljer, kan vi også se at «flertallet» av folket i bygningen – kinesere, latinere, spanjoler - er veldig typisk for en storby som Barcelona, hvor filmen finner sted. Reaksjonen fra naboene til en situasjon med ekstrem stress og frykt er også noe som vises veldig godt i filmen og er ganske troverdig. Sist men ikke minst viser filmen forholdet mellom TV-programmer i dag og publikum. Reporteren forteller kameramannen hele tida at han ikke må slå kameraet av, uansett hva som skjer. TV har egentlig en veldig mørk og syk side (reality- og talkshows), og publikum reagerer veldig bra på den: jo mer bisarre eller makabert det vi ser, jo bedre.

De siste scenene, filmet i nattmodus, produserer mest frykt og forvirring til seeren. Og avslutningen gjør at seeren får lyst til å se på oppfølgeren REC2 (som også er ganske bra). REC er ikke en original film, men at den er så realistisk gjør at man blir sittende i spenning foran skjermen hele filmen.