Patrick Süskind - Parfymen, historien om en morder

 

Blant så mange lukter, kunne ingen gjenkjenne en morder

Parfymen, av Patrick Süskind, er en bok som ga forfatteren stor suksess, og dets ekko fortsetter frem til i dag siden 1985. Denne romanen ble også filmatisert, men filmen lever kanskje ikke opptil romanens forventninger.

I den pre-revolusjonære Frankrike, er Grenouille allerede avvist siden fødselen på grunn av at han ikke har egen lukt. Men samtidig, utvikles luktesansen hans på en slik måte at han kan kjenne alt rundt seg med nesa. Denne "gaven" åpner dørene til parfymeverden, og det blir en besettelse å finne en parfyme som gir ham det han aldri hadde før: aksept, kjærlighet, tilbedelse - og han skal gjøre alt som er mulig for å få det...

Parfymen viser oss en sanserik verden der vi kan erfare alt gjennom nesa: beskrivelsen av datidens Paris, parfymeverden, og selv Grenouilles tanker og følelser. På denne måten er romanen veldig original, og får oss til å nyte historien fra et helt annet perspektiv:

“Grenouille kjente at hjertet hans banket (...) Denne lukten hadde friskhet; ikke den friskheten som preger sitroner og pomeranser, heller ikke lignet den på luften fra myrra eller kanelstang eller krusemynte eller bjerk eller kamfer eller furunåler (...) Og den hadde varme, men ikke samme varme som bergamott, sypress eller moskus (...) Den var som melk og honning med oppbløtt kjeks» (Beskrivelsen av duften til ei jente på 13 år).

Videre har vi Grenouille og hans psykopatiske personlighet: han er kald, machiavellisk, ufølsom, han føler medlidenhet kun om seg selv. Han er ikke en karakter som leseren forbinder seg med, fordi det er umulig å finne et fnugg av menneskelighet i ham. Likevel, er han på ingen måte en overflødig karakter. Én kan lure på om hans personlighet kanskje er frukten av samfunnet, om kanskje Grenouilles karakter er en refleksjon av hvordan samfunnet har makt til å påvirke den enkelte. Var det avvisningen fra alle rundt ham som fikk ham til å bli en psykopat? 

Denne romanen engasjerer leseren gjennom disse og mange andre av sine spesielle egenskaper: et helt nytt standpunkt ("neseperspektiv"), en hovedkarakter som er en antihelt, og selvsagt et meget godt forskningsarbeid om parfymeverden i den unge Frankrike. Vi kan si at den definitivt er en av de mest originale romanene i slutten av 1900tallet.